Ifølge en studie utført av IAB Brasil i samarbeid med Kantar Ibope Media, investerte det nasjonale markedet 16,4 milliarder rand i digital annonsering bare i løpet av de første seks månedene av 2024. Innenfor denne markedsbevegelsen er det mulig å identifisere sektorens viktigste strategier i dag og forutsi mulige trender som bør tre i kraft i andre halvdel av året og begynnelsen av 2025. Dette er tilfellet med kontekstuell annonsering.
Ifølge Bruno Almeida, administrerende direktør i US Media, et ledende medieløsningssenter i Latin-Amerika, vil denne tilnærmingen forandre fremtiden til segmentet. «Når Google beveger seg mot å blokkere tredjeparts sporingsinformasjonskapsler i Chrome, må selskaper finne måter å fortsette å tilby relevante annonser uten tilgang til data samlet inn på nettsteder utenfor deres domene. Kontekstuell annonsering er den viktigste, ettersom den åpner opp for nye formater og muligheter», sier han.
Hvordan fungerer kontekstuell annonsering?
Informasjonskapsler er personlig informasjon som samles inn under nettstedsbesøk og deles med andre selskaper, noe som muliggjør personlig annonsering. I løpet av de siste fire årene har imidlertid diskusjonen om å blokkere disse dataene intensivert seg på grunn av risikoen det utgjør for brukernes personvern og de økende reguleringene rundt emnet, noe som har ført til at mange selskaper har forlatt denne tilnærmingen.
På den annen side, med fremskritt innen kunstig intelligens (KI), har kontekstuell annonsering blitt stadig mer effektiv. Gjennom denne teknologien analyserer løsningen ikke bare tekstinnholdet på siden brukeren besøker, men også kontekstuelle faktorer som geografisk plassering og værforhold. Dette gjør det mulig å opprette solide og anonyme profiler som kan brukes til å vise relevante annonser, ettersom den forutsier intensjoner og atferd med høy nøyaktighet.
Ifølge Almeida kommer denne strukturen alle involverte til gode. «Fra annonsørenes side er det en måte å øke klikk- og konverteringsfrekvensen på, samtidig som man respekterer forskrifter som personvernforordningen (GDPR) og California Consumer Privacy Act (CCPA). Fra forbrukerens side styrkes tilliten til merkevarer som respekterer personvernet deres, og opplevelsen deres forbedres ved at de mottar mindre påtrengende annonser som er mer i tråd med interessene deres», forklarer han.
Potensielle bruksområder for kontekstuell annonsering i markedet:Mange selskaper viser allerede et stort potensial for å bruke kontekstuell annonsering i forretningsstrategiene sine. Administrerende direktør i US Media nevner Tinder, en stedsbasert datingplattform, og Fandom, et fanfellesskap som tilbyr artikler, guider og forum om filmer, serier og spill, som eksempler.
I det første tilfellet påpeker lederen at appen kan samle inn data om brukernes profilpreferanser for å vise målrettet innhold. «Hvis en person for eksempel viser interesse for utendørsaktiviteter eller nevner sport i biografien sin, kan de motta annonser for sportsklær, campingutstyr eller treningsarrangementer», bemerker han.
Når det gjelder Fandom, foreslår Almeida å innlemme native annonser som et alternativ, som integreres sømløst med plattformens design og innhold. «Vi snakker om sponsede artikler som diskuterer aspekter bak kulissene ved en film eller eksklusive intervjuer med skuespillere, samtidig som de promoterer billettkjøp eller abonnementer på strømmetjenester», avslutter han.
