Siden Pix ble lansert i november 2020, har det blitt en del av brasilianernes hverdag, og det tok ikke lang tid før det ble en av de største transformasjonene i vårt finansielle system. Det ble opprettet av sentralbanken og endret måten vi betaler, mottar og overfører penger på. Det gjorde livet enklere, kuttet kostnader og åpnet veien for flere å få tilgang til banktjenester. Pix var så effektivt at det ble en referanse også i utlandet, og inspirerte lignende løsninger i andre latinamerikanske land.
Pix ble laget for å være et raskere, enklere og mer tilgjengelig alternativ til eldre alternativer som TED, DOC og bankkvitteringer. Og på mindre enn fire år har det bevist sin verdi; ifølge sentralbanken bruker mer enn 170 millioner brasilianere allerede systemet, og det flytter billioner av realer hver måned. Et resultat som taler for seg selv.
Suksessen kan forklares med egenskaper som at den er gratis for enkeltpersoner, noe som gjorde den populær blant befolkningen; tilgjengeligheten 24 timer i døgnet, syv dager i uken, noe som eliminerer barrierer for bankens åpningstider; oppgjør på sekunder, noe som forenkler handel og digitale tjenester; og integrasjon med det finansielle økosystemet, som lar fintech-selskaper og digitale banker vokse på denne infrastrukturen.
Pix ble ikke bare brukt i hverdagslige overføringer. Det ble også en alliert i offentlig og sosial politikk, og hjalp til med utbetaling av offentlige ytelser og forenklet skatteinnkrevingen. Et verktøy som brakte penger enda nærmere de som trengte dem mest.
Pix' suksess har vakt oppmerksomhet fra nabolandene i Latin-Amerika, hvor finansiell inkludering fortsatt er en utfordring. Land som Colombia, Argentina, Mexico, Chile og Peru har studert eller har allerede implementert systemer inspirert av den brasilianske modellen. Det mest representative tilfellet er CoDi i Mexico, som forsøker å gjenskape konseptet med umiddelbare transaksjoner via QR-kode. Colombia har på sin side gjort fremskritt med Bre-B, mens Argentina satser på integrering av Transferencias 3.0.
Hovedforskjellen er at Pix ikke bare var en teknologisk løsning, men et statlig prosjekt, med sentralisert regulering og sterk deltakelse fra privat sektor. I mange latinamerikanske land hindrer regulatorisk fragmentering og makten til tradisjonelle banker lignende fremskritt. Likevel er den brasilianske innflytelsen tydelig; myndigheter og sentralbanker har begynt å prioritere etableringen av mer åpne og universelle betalingssystemer.
Utviklingen av Pix har ikke stoppet. I dag er det allerede diskusjoner om Pix International, som vil tillate transaksjoner med andre land i sanntid. Hvis dette prosjektet blir realisert, kan det være en katalysator for økonomisk integrasjon i Latin-Amerika, og redusere kostnadene for internasjonale pengeoverføringer, noe som er spesielt relevant for regioner med høy migrantsirkulasjon.
Videre kan nye funksjoner som Guaranteed Pix (en type integrert avbetaling) og Automatic Pix utvide systemets rekkevidde ytterligere. Disse innovasjonene forsterker Brasils posisjon som en global leder innen umiddelbare betalinger.
Pix har endret det finansielle landskapet i Brasil, og ført til inkludering, effektivitet og konkurranseevne. I tillegg har det banet vei for at hele Latin-Amerika kan revurdere betalingssystemene sine. Hvis regionen klarer å overvinne politiske og regulatoriske barrierer, kan vi om noen år se et integrert økosystem for umiddelbar betaling, et sprang som vil redusere ulikheter og utvide økonomiske muligheter.
Pix har vist at innovasjon i finanssektoren ikke trenger å være utelukkende i hendene på store private selskaper. Når staten, markedet og teknologien kommer sammen, er det mulig å forenkle folks liv betraktelig. Å gi tilgang til penger til de som tidligere levde i utkanten er kanskje en av de største arvene Brasil etterlater seg til Latin-Amerika.
