Begynnelsen av 2026 var en milepæl for detaljhandlere når det gjaldt å forstå trendene, innovasjonene og utfordringene i sektoren. Dette skyldes at to av hovedarrangementene med fokus på sektoren fant sted: i januar, NRF 2026 (i New York); i februar, EuroShop (i Tyskland). Å følge dem nøye og ha tilgang til tilgjengelig beste praksis viser oss også at brasiliansk detaljhandel er på linje med resten av verden i bruk av teknologi. Og i noen tilfeller enda mer avansert.
Et problem jeg har observert som relevant – både i utlandet og her – er mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Det er mange ledige stillinger, men ikke nok folk til å fylle dem. I denne forbindelse er bruk av teknologi og gode prosesser avgjørende for kontinuiteten i driften.
Det er imidlertid en viktig kulturell forskjell i hyllehåndtering mellom europeisk og brasiliansk detaljhandel. I Europa er organiseringen metodisk: hvert produkt har sin faste plass, en definert «adresse» i butikken. Hvis en vare går tom, blir plassen tom, noe som tydelig signaliserer behovet for påfylling og opprettholdelse av lagerlogikken. Her blir en tom hylle sett på som uakseptabelt, og det er vanlig å flytte andre produkter for å «fylle tomrommet». Selv om hensikten er å opprettholde utseendet til en full hylle, forstyrrer denne holdningen butikkens adressering. Resultatet er en mindre effektiv drift, da det hindrer påfylling av hyller og lagerkontroll. Problemet er ikke å akseptere mangelen på produkter, men snarere å forstå at det å maskere problemet kompromitterer produktivitetsgevinstene som en velorganisert butikk kan gi.
Faktum er at hovedtemaet – både hos NRF og Euroshop – var den pragmatiske bruken av kunstig intelligens. Hvis vi for bare noen få år siden snakket om AI som et konsept, ser vi det nå materialisert i verktøy som løser kroniske problemer i vår sektor. Et av de mest effektive eksemplene er utviklingen av bildegjenkjenning. Kameraer plassert i hyller eller til og med autonome roboter som sirkulerer gjennom butikken utfører hyllerevisjoner i sanntid, og identifiserer lagertap i det øyeblikket de oppstår. Dette bekjemper direkte to av de største lønnsomhetsdreperne: driftsstans og tapt salg på grunn av mangel på produkter. Videre fremskynder den samme teknologien selvbetjeningskassen, og identifiserer frukt, grønnsaker og salat uten strekkoder, noe som gjør kundeopplevelsen enda mer flytende og friksjonsfri.
Som europeiske eksempler har vi den tyske kjeden Penny, som opererer under hard discount-modellen, som betyr at de tilbyr de laveste prisene på markedet gjennom ekstrem driftseffektivitet, et begrenset sortiment og en slank drift med få ansatte. Det som gjør at virksomheten kan forbli aktiv, er integrasjonen med bransjen, med paller og esker klargjort for å plasseres direkte i salgsområdet. En annen butikk jeg syntes var veldig kul var Recheio, en portugisisk butikk som opererer etter Cash & Carry-modellen. De har en løsning der kunden bruker en skanner for å registrere produktene sine mens de handler, deretter plasserer hele handlekurven på en vekt og betaler i en kiosk. Det er en selvbetjeningsmodell for store kjøpsvolumer som fungerer veldig bra.
Disse arrangementene og mulighetene til å besøke supermarkeder rundt om i verden har vist oss at fremtiden til supermarkeder er integrert, intelligent og fremfor alt fokusert på å frigjøre team fra repeterende oppgaver, slik at de kan vie seg til det som virkelig betyr noe: kundeopplevelsen. Elektroniske etiketter har utviklet seg til informasjonskanaler, roboter har blitt multifunksjonelle revisjons- og medieplattformer for detaljhandel, og AI har blitt den store orkestratoren for effektivitet. For den brasilianske supermarkedsektoren er budskapet klart: å investere i integrering av disse teknologiene er ikke lenger et alternativ, men den uunngåelige veien til vekst og relevans i et marked i stadig endring.
*Av João Giaccomassi, produktdirektør for supermarkeddetaljhandel hos TOTVS.
